De 4 IPA-fargene
Farger som refleksjoner av menneskelig temperament og oppfattelse
Introduksjon: Betydningen av farge
Farger har alltid fascinert menneskeheten — fra gamle astrologer og greske filosofer til moderne psykologer. Farger fremkaller følelser og setter stemninger; de påvirker hvordan vi oppfatter og opplever verden rundt oss.
Entydighet beregnes ved å summere motsetningene i en kandidats svar. En motsigelse defineres som det minste av de to motstridende svarene i et gitt trekk. Når dette normaliseres på tvers av alle kandidater, gir det en skala som ligner på de andre IPA-trekkene, med en median og øvre og nedre kvartiler.
Kampen om farger
I moderne tid har den klassiske konflikten mellom vitenskapelig objektivitet og menneskelig subjektivitet dukket opp igjen i debatten mellom Newton og Goethe.
Newton demonstrerte at lys består av målbare bølger som kan beskrives matematisk og objektivt. Goethe, derimot, utforsket fargenes indre natur. Han mente at farger oppstår fra samspillet mellom lys og mørke, hvor blått og gult danner de to grunnleggende polaritetene, grønt representerer deres fusjon, og rødt fremstår som den intensiverte fortsettelsen av grønt. Fargene brukt i IPA-analysen bygger på dette filosofiske grunnlaget.
Farger som konsepter
Farger er mer enn fysiske bølgelengder. Av natur representerer de polariteter, synteser og relasjoner. De samme ideene som beskriver liv og utvikling. Farger har sin egen indre karakter og følelsesmessige resonans, som reflekterer en sinnstilstand og fungerer som et speil av den menneskelige opplevelsen.
Akkurat som kvantefysikken senere utfordret ideen om ren objektivitet ved å plassere observatøren inne i eksperimentet, foreslo Goethe at vi eksisterer i en slags symbiose med farger. Når vi ser på farger, etterlater de også et avtrykk på oss.
Moderne psykologi støtter dette synet. Forskere som den tyske psykologen Max Lüscher har demonstrert koblinger mellom fargepreferanser og personlighetstyper som gjenspeiler innsikter som går over 2 000 år tilbake. Farge er ikke bare et fysisk fenomen, men også et sensorisk og emosjonelt ett som påvirker hvordan vi føler oss og forholder oss til omgivelsene våre.
Farger reflekterer grunnleggende psykologiske fenomener og har lenge blitt brukt til å beskrive temperamenter og følelsestyper. Med denne forståelsen kan vi skissere en typologi basert på de fire grunnfargene — personlighetens farger.
Fargene i IPA-universet
Blå
Blå er assosiert med den melankolske grunntemperamentet og er fargen på STRAMHET og jord. Blå er assosiert med det introspektive, det kontraktive, det formative, det avgrensende og det presise.
Den blå personligheten gir inntrykk av kjølighet, avstand, ærlighet og objektivitet, men også av sikkerhet og trygghetssøken. Det er den edruelige og rasjonelt tenkende personen.
Det blå rommet er arbeidsværelset, og gir rom for refleksjon og kontemplasjon
Rød
Rød er assosiert med det grunnleggende koleriske temperamentet og er fargen på EMOSJON og ild. Rød er assosiert med det aktive, det viljesterke, det eksplosive, det lidenskapelige, det rastløse og er kjærlighetens farge.
Den røde personligheten er fyrig, kraftfull, følelsesmessig kontrollert og reagerer ofte med sinne og aggresjon. Det er den dominerende og utadvendte personen som ofte har et idealistisk forhold til verden rundt seg og kjemper med nebb og klør for å få fram sine synspunkter.
Det røde rommet er kraftig, meningsfullt, høytidelig og oppmerksomhetsvekkende.
Grønn
Grønn er forbundet med den flegmatiske grunnleggende temperament og er fargen på SENSASJON og vann. Grønn er assosiert med det vennlige, imøtekommende og langmodige, den nytelsesfulle smaken i seg selv, fordypelsen i opplevelsen.
Den grønne personligheten er iboende rolig, fredfull, langsom, reflekterende. Det er personen som er forsonlig, alltid klar til å snakke ting gjennom og som tar seg god tid.
Det grønne området er harmoniserende og beroligende, og et bilde av “i den stille dype freden i skogen”.
Gul
Gul er assosiert med den grunnleggende sanguine temperamenten og er fargen til INTUISJON og luft. Gul er assosiert med det utadvendte, det ekspansive, det oppfinnsomme og det grenseløse.
Den gule personligheten er lys, strålende, full av utstråling og entusiasme, men også volatil. Der den blå fargen samler verden i presis rasjonalitet, vil den gule spre verden i mer flytende og fluid bilder.
Det gule rommet er omfattende, og kaster ting ut fra seg selv og inn i verden. Det er rommet for dialog og uforutsigbare prosesser.
Oppsummering av fargene i IPA-analysen
Det er en klar forbindelse mellom de klassiske fargetypologiene og fargene som brukes i IPA-analysen.
Den blå fargen er knyttet til METODEFAKTORER og er assosiert med tanker, kunnskap og rasjonalitet. Dette er hvor vi skaper det faktabaserte, profesjonelle og kunnskapsbaserte grunnlaget for våre handlinger.
Den røde fargen er knyttet til RESULTATFAKTORER som er relatert til handling og makt, og måten bevisst handling er rettet mot omgivelsene for å nå de satte målene.
Den grønne fargen er knyttet til FORHOLDSFAKTORER, og den er assosiert med medfølelse, empati, og en åpen og imøtekommende oppførsel.
Den gule fargen er knyttet til PERSONLIG VEKST FAKTORER som dekker de grenseløse mulighetene, intuisjon, og et generelt ønske om endring og personlig utvikling. Dette er også fargen av konflikt og ekspansjon, og den symboliserer et sted for eksperimentering, selvutvikling, og et ønske om å krysse grenser og entre ukjente land.
